Bjørn Arve Nordby spør:
Hvordan klarer Dere å få diff. mellom 3523,00 - 2937,50 til å bli 8 % ? Det regnestykke vil jeg gjerne se.
Ikke noe bra svar ang. statnett`s nedslag i fjor mr\ens kundene fikk en bga stor økning for 2009. Hvorfor ?

Eidsiva svarer:
Du må også ta hensyn til energileddet i beregningen av den totale nettleia. Da stemmer regnestykket.

ingeborg haslund spør:
hvad er den billigste årsnettleie?

Eidsiva svarer:
Vi oppfatter at du spør hvordan du kan oppnå rimeligst nettleie i Eidsiva. Siden vårt fastledd er basert på installert effekt (anleggets størrelse) vil du få rimeligst nettleie med et anlegg med liten installert effekt som kommer innenfor tariff E10. Da kan du maksimalt ta ut 10 kW. Forøvrig avhenger årsnettleien av forbruket i kWh.

Bjørn Arve Nordby spør:
Ny nettleie for mitt abbobnement blir kr.3525.- pr år. Hvorfor har Eidsiva 3.5 ganger så høy fastledd enn f.eks. Hafslund ?

Eidsiva svarer:
Ulike nettselskaper har noe ulik tariffstruktur. Eidsiva har et tariffsystem som graderer fastleddet ut fra installert effekt. Hafslund har en av landets laveste nettleie blant annet fordi det er billigere å drifte nett i tettbebygde strøk enn i grisgrendte strøk. Energileddet er omlag det samme i Eidsiva som i Hafslund, 33 mot 34 øre. Eidsivas totale nettleie ligger litt over landsgjennomsnittet. Årsaken til det er at Eidsivas område er dyrere å forsyne enn Oslo området.

Bjørn Arve Nordby spør:
1. Hva er forskjell på nettariff E17 og E10 ?
2. Hvorfor øker nettleia(fastledd) med 20%
3. Samme nettleie økte med 15% for 2009, hvorfor så mye ? 35% på 2 år. Rekord? Flyttet hit 1.november i fjor, og da senket statnett sine priser ut , men ksn ikke se at dette er kommet kundene til gode annet enn i form ah en 15% økning(2008)
Statnett øker prisen fra 1.1.2010 til 4 øre/kwh som igjen utløser 20% hos dere. Begtunnelsen er alle statnetts invistering atc. og at Eidsiva må kreve inn dette. Det ser ut til at når prisene går ned så tier Eidsive om dette og legger veldig på prisene. Hvorfor?
5. Er det dyrere å transportere strøm til et E17 nettariff enn til en E10? Hvorfor ?
mvh
Bjørn A. Nordby
(beklager evt. skrivefeil, men jeg er bra svaksynt)

Eidsiva svarer:
1. Forskjellen er at du med E17 kan bruke inntil 17 kW, mens du med E10 bare kan bruke inntil 10kW. Eksempelvis tilsvarer 10kW fem ovner på 2000 watt (2kW) samtidig.

2. Nesten hele økningen i nettleia er lagt på fastleddet, totalt sett (fastledd og energiledd) øker nettleia med cirka åtte prosent for en kunde med E17 og et forbruk på cirka 20 000 kWh.

3. Økningen i 2009 var også hovedsakelig på fastleddet. Total økning i nettleie for de to årene tilsammen cirka 15 prosent med E17 og forbruk på 20 000 kWh. Fjorårets økning var basert på Eidsivas egne kostnader.

4. Statnetts øker sin nettleie ovenfor Eidsiva fra 2009 til 2010 fra 108 millioner til 285 millioner kroner. Det er kun endel av dette som videreføres i tarifføkningen til kundene. Dette fordi Eidsiva ønsker å holde mest mulig stabile priser over tid. En videreføring av hele tarifføkningen fra Statnett ville medført en høyere nettleieøkning.

5. Det er størrelsen på anlegget (effekten) som er dimensjonerende for nettet og som er årsak til de vesentligste kostnadene i nettet.

Petter Leine spør:
Hei. Ser ut av oversikten at hvis man går ned fra 50a til 35a på inntaksikringene reduserer man nettleien med kr. 2400 / år Hvor mye koster det å bytte inntakssikringer? For vanlig enebolig med normalt strømforbruk er vel 35 tilstrekkelig?

Eidsiva svarer:
Dette bør du få vurdert av en autorisert installatør. Installatøren vil gi deg råd om hva du kan gjøre og gi deg et tilbud. Kostnaden knytter seg til det arbeidet installatøren skal gjøre.

Hallvard Nodhagen spør:
God dag mann, økseskaft.
Greit at kullkraftverkene i Europa kan redusere sin produksjon når vi selger dem. elektrisk kraft. Men hvor mye reduseres forbruket av kull ? Finnes det noen oversikt over dette. Dette ble ikke besvart i mitt tidligere spørsmål.

Eidsiva svarer:
Ren norsk strøm vil erstatte en tilsvarende mengde strøm produsert på fossil brensel. Hovedutfordringen ligger som du sier i å påvirke det totale energiforbruket i verden, og dette er et av temaene i København i disse dager.

sven fodnes spør:
har idag tariff e25 ,nettleie på 5063kr hvordan få redusert denne?
sven

Eidsiva svarer:
Det du kan gjøre er å få vurdert muligheten for å redusere hovedsikringen. Du må da kontakte en autorisert installatør som kan hjelpe deg med en slik vurdering.

Svein Bråten spør:
Ønsker en å sende mer strøm nedover så er det bare å legge på prisen slik at Statnett får dekket sine kostnader.
Så jeg spør igjen. hvorfor i all verden skal vi betale nettleia for folk nedover i Europa?

Eidsiva svarer:
Grunnleggende dreier nettleieøkningen seg om å dekke inn økte kostnader for Statnett. Det gjelder både innenlands sentralnettet og forbindelser til utlandet.
I Norge er det en politisk beslutning at alle utgifter knyttet til investeringer og drift av det samlede kraftnettet skal fordeles på kundene enten disse er kraftprodusenter eller forbrukere.

Svein Bråten spør:
Hvorfor kan ikke vår metalurgiske industri få kjøpt elektrisk kraft til produksjonspris, i stedet for at vi nå bygger ut overføringslinjer til Europa som gjør det mulig å selge krafta til høystbydende?

Eidsiva svarer:
Et spørsmål som handler om kraftomsetning. Vi som nettselskap har ikke forutsetninger for å svare på spørsmål om dette temaet.
Det vi kan si er at det er politisk beslutning at Norge skal legge til rette for produksjon av mer fornybar energi, og at det etableres gode nok forbindelser til utlandet. Dette vil bidra positivt til løsning av klimautfordringen.

Hallvard Nordhagen spør:
Hvorfor skal vi som privatbrukere være med på å finansiere ledningsnettet for kraftoverføring til utlandet. Bør ikke dette finansieres gjennom salg til utlandet.
Vi hører aldri om hvor mye forbruket av kull ute i verden reduseres med når vi selger strøm til utlandet. Er interessert i slike opplysninger. Tror nemmelig at forbruket ikke går nevneverdig ned. Kullet blir brukt like vel.

Eidsiva svarer:
Mer fornybar energi fra Norge gir mulighet for å erstattet produksjon i forurensende kraftverk i Europa. Derfor er utvikling av ny fornybar energi i Norge et bidrag til å løse klimautfordringen.

Sven Erik Tøraasen spør:
Er det riktig at vi skal legges på nettleie for at Statnett skal oppgradere linjenett for å eksportere strøm til utlandete og antagelig til langt billigere strøm en vi betaler?

Eidsiva svarer:
Bedre forbindelser med utlandet gjør også at forsyningssikkerheten i Norge blir bedre. Det har alle strømkunder nytte av.
En god del av investeringene til Statnett går til å forsterke det innenlandske nettet. Det er blant annet kraftkrevende industri ulike steder i Norge avhengig av.

Tom Erik spør:
Dere har gått ut i media med ca 10 % økning av nettleien, men min har økt med 20 %. Jeg har E17 tariff. Hvordan regner dere ut dette?

Eidsiva svarer:
Fastleddet på E17 vil øke med 588 kroner til 3525 kroner i 2010. I tillegg til fastleddet inngår et energiledd i nettleien. Med eksempelvis et forbruk på 17 000 kWh vil økningen i energileddet utgjøre 80 kroner. Samlet blir dette en økning på cirka 8%.

Per Oscar Andersen spør:
Kraftproduksjon og salg er ekstremt lønnsomt i Norge fordi kraftkabler til Europa hever prisene iopp mot europeisk nivå.
Norge har allerede netto krafteksport.
Nye kraftkabler til utlandet muliggjør salg av ny vannkraftproduksjon til europa-priser.
Norske myndigheter er interessert i størst mulig produksjon til høyest mulige priser fordi dette genererer avgiftsinntekter som må betales av folks netto inntekt etter skatt. Det er urimelig at norske forbrukere skal belastes med ytterligere en kostnad som har til hensikt å øke myndighetenes avgiftsinntekter.
Vennlig hilsen
Per Oscar Andersen

Eidsiva svarer:
Spørsmålene du reiser er rent politiske, og refererer til vedtak som er gjort av regjering og Storting. Vi som nettselskap har ikke forutsetninger for å drøfte denne typen rikspolitiske spørsmål. Vi henviser forøvrig til andre spørsmål og svar i dette nettmøtet.

Svein Bråten spør:
Hvorfor skal vi, lokalabonentene, betale for eksportlinjer som bare har til hensikt at Statnett kan tjene mer - og at vi må betale europeiske priser - som igjen gjør at Eidsiva og andre tjener grove penger?

Eidsiva svarer:
Ny fornybar energi fra Norge har to positive virkninger: Denne energien bidrar vesentlig til å løse klimautfordringen samtidig gir den stor verdiskaping regionalt og nasjonalt. Begge deler er fordelaktig for alle innbyggere i Norge.
Det at kostnadene fordeles via nettariffene er slik systemet er lagt opp i Norge i henhold til vedtak i Stortinget.
Det Statnett eventuelt tjener på utenlandsforbindelsene går til fradrag på innenlands tariffer.

Bjarne Meldalen spør:
Kundenr. 4948253
Har i dag inntakssikring 63 A i stolpe
Ønsker lavere sikring, da dette er fritidsbolig og brukes vesentlig på sommerstid. Hva må gjøres?

Eidsiva svarer:
Du må ta kontakt med en godkjent installatør, som kan hjelpe deg med en hensiktsmessig løsning.

Lars Ølstad spør:
Økning i nettleie skylde bl.a. investeringer i overføringslinjene til utlandet, står det å lese i forklaringen til økt nettleie. Denne investeringen medfører økte inntekter til strømprodusentene. Vi som forbrukere får ØKTE strømpriser som følge av dette! For å få ØKTE strømutgifter skal vi således også betale for disse flott kablene til utlandet som er med på å øke våre strømutgifter. Kan dette vireklig være lov? Kan man bare sende kostnadene med en investering til noen "tilfeldig utvalgte" - som jo ikke har anledning til å velge noen andre alternativ? At dette er frekt, må vel bare betegnes som fornavnet, men man skal ha ros for at man er så ærlig å si hva det er til.... Eller er denne informasjonen en glipp fra info avdelineg hos Eidsiva Nett?

Eidsiva svarer:
Det du spør om er et politisk spørsmål. Stortinget har gjennom klimaforliket bestemt at det skal legges til rette for produksjon av mer fornybar kraft i Norge. Dette avhjelper klimakrisen. Bedre forbindelser mot utlandet gir tilgang til et stort marked for denne krafta. Norge er på den andre siden avhengig av gode utenlandsforbindelser for å kunne importere kraft i kalde perioder på vinteren.
Du har rett i at verdien av fornybar energi gjennom dette vil øke, og det er en forutsetning for at det skal lønne seg å bygge ut ny kraft.
Systemet i Norge er slik at investeringene i sentralnettet fordeles på alle nettkunder landet over.