Ønsker du mer informasjon om energibransjen?
Besøk nettstedene til Energi Norge eller Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Abonnent
En kunde kan ha flere abonnement. Betegnelsen kunde (kraftkunde og/eller nettkunde) erstatter den tidligere betegnelsen abonnent.

Alminnelig forbruk
Forbruk av elektrisk energi i husholdning, jordbruk, vanlige bedrifter etc. Det vil si alt forbruk utenom kraftintensiv industri.

Bioenergi
Utnytting av organisk materiale til energiproduksjon.

Brutto kraftforbruk
Kraftforbruk målt ved kraftstasjon. Omfatter kraftforbruket målt hos forbrukerne pluss tap i ledningene og ved transformering. 

Distribusjonsnett
Kabel- og luftledningsnettet som benyttes for transport av elektrisk kraft fra regionalnett til sluttbruker (kunde, forbruker). Nettets spenningsnivå er 22 kV eller lavere. Distribusjonsnettet blir også kalt fordelingsnett eller lokalnett. 

Effekt
Energi eller utført arbeid per tidsenhet. Elektrisk effekt er i hovedsak gitt av strøm og spenning. For beregning av effekt må en i tillegg også vite hvor mange faser som er brukt (en eller tre) og om det er forskyvning mellom strømmen og spenningen (dette skjer ved tilkobling av visse typer utstyr, men det er lite aktuelt hos en vanlig forbruker).

Elektrisk frekvens
Det antall svingninger vekselstrømmen gjennomfører per sekund, vanligvis 50 hertz (Hz).

Energi
Evne til å utføre arbeid, det vil si produktet av effekt og tid. Elektrisk energi angis ofte i kilowattimer (kWh). 1 kWh=1000 watt brukt i en time.

Energibærer
Energi som har fått en slik form at den egner seg for distribusjon og bruk hos forbruker. Det er for eksempel elektrisitet, gass, fyringsolje, bensin.

Energiloven
Norge fikk en samlet energilov med virkning fra 1. januar 1991. Denne loven medførte opphevelse av hele eller deler av en flere andre lover. De grunnleggende målsettingene med energiloven er å:
• Sikre en samfunnsøkonomisk rasjonell utnyttelse av kraftressursene.
• Legge til rette for en sikker kraftforsyning.
• Utjevne prisene til forbrukerne

Energiøkonomisering
Tiltak som bidrar til en mer samfunnsøkonomisk rasjonell håndtering av energi ved såvel utvinning som utforming, transport og bruk.

Energiverk
Energiverk er foretak som distribuerer og/eller produserer energi i form av elektrisitet, fjernvarme, gass osv. Tidligere ble ordet elektrisitetsverk mye benyttet om foretak som distribuerer og/eller produserer elektrisk kraft, men i dag bruker vi ordene kraftselskap, energiselskap eller energikonsern. Et energikonsern kan bestå av bl.a. produksjonsselskap, kraftleverandør og nettselskap.

Elvekraftverk
Kraftstasjon i elv hvor vannføringen bare i ubetydelig grad kan reguleres ved hjelp av magasin i tilslutning til stasjonen.

Fallhøyde
Den loddrette avstanden mellom vannivået i inntaket og avløpet for et vannkraftverk.

Fastkraft/Fastpris
Elektrisk kraft som leveres i henhold til kontrakt som vanligvis gjelder for et lengre tidsrom.

Fossile brensler
Kull, olje og gass.

Gasskraftverk
Varmekraftverk som bruker gass som brensel.

Generator
Maskin som forvandler mekanisk energi til elektrisk energi. 

Hestekraft
Enhet for effekt (hk) Tilsvarer 0,736 kW.

Hydrologi
Læren om vannets kretsløp og fordeling på landjorda. I videre forstand omfatter hydrologi også vannets fysiske og kjemiske egenskaper.

Høyspenning
Elektrisk energi med spenning høyere enn 1000 V vekselstrøm og 1500 V likestrøm.

Korona
Den elektriske utladningen som omgir en høyspentledning og som i mørke framtrer som en blå lysning lik et neonlys.

Kraft
I elektrisk sammenheng betyr kraft energi og/eller effekt. Brukes når en ikke behøver å skille mellom elektrisk energi og elektrisk effekt. 

Kraftbalanse
Beregning for en viss tidsperiode av balanse mellom krafttilgang og kraftbehov.

Kraftintensiv industri
Omfatter industri som produserer kjemiske råvarer, jern, stål, ferrolegeringer og ikke-jernholdige metaller.

Kraftleverandør
Et selskap som omsetter elektrisk energi. Kraftleverandøren kjøper energi på den nordiske kraftbørsen (Nord Pool) og selger energien videre til forbrukere og næringskunder. Forbrukere og næringskunder kan kjøpe elektrisk kraft fra hvilken som helst kraftleverandør.

Kraftpris
Kraftpris er prisen på elektrisk kraft, for eksempel i øre per kilowattime (øre/kWh).

Kraftutveksling
Handel med elektrisk kraft over landegrensene. Kraftbørsen Nord Pool organiserer den kortsiktige handelen. For kontrakter lengre enn seks måneder kreves særskilt konsesjon. For eksportavtaler av kortere varighet enn fem år er norske produsenter gitt kvoter på til sammen 5 TWh. Det er ikke fri import av elektrisk kraft.

Kraftverk
Anlegg for produksjon av elektrisk energi.

Konsesjon
Tillatelse fra offentlig myndighet for eksempel til å bygge ut vassdrag, gasskraft, vindkraft og kraftledninger.

Konsesjonsbehandling
Offentlige myndigheters vurdering av søknad om tillatelse fra for eksempel energiselskap/kraftprodusenter om utbygging av vassdrag eller høyspenningsanlegg.

Konsesjonskraft
Kraft som leveres i henhold til konsesjonsbetingelser i medhold av lov.

Last
Summen av den effekt alle forbrukere samtidig tar ut av et energiforsyningssystem.

Lavspenning
Anlegg med høyeste nominell spenning til og med 1000 V vekselspenning eller 1500 V likespenning.

Leveringsplikt
Alle som har områdekonsesjon har automatisk leveringsplikt av elektrisk kraft eller varmeenergi i konsesjonsområdet. Netteier plikter å stille nettet til disposisjon for kunder som kjøper kraft i markedet. 

Leveringssikkerhet
Et uttrykk for et produksjonssystems evne til å dekke et definert kraftbehov.

Likestrøm
Elektrisitet der spenningen holdes kontinuerlig i en retning til forskjell fra vekselstrøm.

Magasin
Naturlig eller kunstig innsjø hvor en samler vann i perioder med høyt tilsig og lavt forbruk, for å nyttiggjøre seg vannet når forbruket er stort.

Midlere årsproduksjon
Beregnet gjennomsnittlig årlig produksjon over en årrekke.

Minstevannføring
Vannføring som det pålegges en regulant å overskride for en nærmere bestemt periode.

Nedbørfelt
Det området tilsiget til vassdraget skjer fra.

Netto kraftforbruk
Kraftforbruk målt hos forbruker.

Nettselskap
Et selskap som overfører elektrisk energi ved hjelp av elektrisitetsnett (sentralnett, regionalnett, distribusjonsnett). Enhver som ønsker å kjøpe elektrisk energi fra en kraftleverandør, må tilknyttes det lokale nettet for å få overført energien til sitt eget hus/virksomhet. Det går ikke an å velge nettselskap (annet enn ved å flytte), det ville bli for stygt og ulønnsomt rent samfunnsøkonomisk å bygge flere nett for å forsyne samme område. Å bygge og drive elektrisitetsnett er en viktig samfunnsoppgave, og nettselskapet blir strengt overvåket av myndighetene.

Offentlige avgifter
Offentlige avgifter knyttet til elektrisk energi er forbruksavgift på elektrisk kraft (”el-avgiften”), produksjonsavgift og merverdiavgift (”moms”), dessuten påslag til energifondet (”Enova-påslag”). Produksjonsavgift legges på all produksjon av elektrisk kraft og skal være inkludert i oppgitt kraftpris. Forbruksavgiften legges på alt alminnelig forbruk av elektrisitet, dvs. husholdning og næringsvirksomhet. Industri og en del spesielle virksomheter er fritatt for forbruksavgift. Påslaget til energifondet legges på alminnelig forbruk, og energifondet disponeres av Enova SF. Elavgiften og Enova-påslaget er inkludert i oppgitt energiledd på nettleia. Merverdiavgift regnes på alle kostnadselementer - kraftpris, nettleie, produksjonsavgift, forbruksavgift og Enova-påslaget. 

Områdekonsesjon
Alle netteiere skal ha områdekonsesjon. I energiloven står det at "Innen et område kan konsesjon gis for bygging og drift av anlegg for fordeling av elektrisk energi med spenning opp til et nivå som fastsettes av Kongen" (§ 3-2). 

Overføring av elektrisk kraft
Transport av elektrisk kraft i linjenett eller kabel.

Overføringskapasitet
Den last (effektuttak) som tillates, med hensyn til varmeutvikling, stabilitet og spenningsfall.

Overføringslinjer
Kraftledning for overføring av elektrisk energi (strøm). Overføringslinjer kan enten gå mellom ulike regioner eller mellom land. 

Produksjonsselskap
Et selskap som produserer elektrisk energi. Energien kan produseres ved hjelp av vann, vind, varme, sol, bølger osv. I Norge er det mest vanlig at elektrisk energi produseres i vannkraftverk. Kraftselskapet selger som regel energien på den nordiske kraftbørsen (Nord Pool). Vanlige forbrukere kan ikke kjøpe elektrisk energi direkte av et kraftselskap.

Regionalnett
Kabel- og luftledningsnett mellom sentralnettet og distribusjonsnettet. Spenningsnivået er vanligvis lavere enn 200 kV (kilovolt) og høyere enn 22 kV.

Regulering (av vassdrag)
Endring av vassdragets naturlige variasjon i vannføring over tid.

Sentralnett
Transportnett for elektrisk kraft. Sentralnettet er det fysiske bindeleddet mellom kraftprodusent og regionalnett. Sentralnettet er et landsomfattende transportnett som binder Norge sammen til et kraftrike. Statnett er operatør for sentralnettet, og eier også storparten av det. Det norske transportnettet er organisert i de tre nivåene sentralnett, regionalnett og distribusjonsnett.

Spotmarked
Det kortsiktige kraftmarkedet som kjennetegnes ved at levering og betaling skjer samtidig.

Tariff
Tariff er det samme som pris. I energisammenheng brukes ordet først og fremst om nettleie (transport av elektrisk strøm). Inkludert i nettariffen er nettleie (overføring) og offentlige avgifter. Det er forskjellige nettariffer avhengig av hva slags type belastning som er tilknyttet nettet. For vanlige forbrukere og mindre næringsvirksomheter består nettariffen av et fastledd (samt merverdiavgift) og et energiledd (samt elavgift, Enova-påslag og merverdiavgift). For Eidsivas nettkunder er fastleddet avhengig av mulig effektuttak (kW), dvs hvor stor belastning anlegget kan påføre nettet (gitt av blant annet størrelsen på hovedsikringen). Energileddet er avhengig av hvor mye energi (kWh) som blir brukt, dette måles med egen måler.

Tilknytningsavgift
Engangsavgift som strømkunden må betale for å bli knyttet til kraftnettet.

Tilsig
Vannmengden som tilføres en sjø, et magasin eller en elv.

Topplast
Maksimal last som kan forbrukes, tas ut eller produseres.

Toppline
Jordleder/lynavleder som henger høyere enn de strømførende liner på kraftledningen.

Transformator
Apparat som endrer spenningsnivå. I overgangen fra regionalnett til distribusjonsnett står det transformatorer som endrer spenningen for eksempel fra 66 kV til 22 kV.

Turbin
Maskin der vannet i et vannkraftverk og dampen eller forbrenningsgassen i et varmekraftverk føres inn på en eller flere skovler festet til en aksel slik at en får rotasjon som omsetter energien til mekanisk energi.

Tørrår
År med mye mindre nedbør enn normalt.

Varmekraft
Elektrisk kraft som er framstilt ved varme ved forbrenning av organiske stoffer (kull, olje, gass, torv, avfall) eller ved spalting av atomkjerner i et varmekraftverk.